SKJEMATEGNING.

Når det elektriske anlegget skal tegnes, bruker vi de elektrotekniske symbolene som vi tidligere har sett. Tegningene blir utstyrt med kodemerking slik at vi kan identifisere den enkelte komponenten. På slike tegninger er det viktig at hver enkelt skrue blir markert med det nr. som finnes på komponenten. Som kodemarkering for koplingspunktet brukes tegnet :

ENERGIDELEN. Motorutgangen koples med ledninger og komponenter som er dimensjonert for den strømmen som motoren vil trekke når den går med full last. Motoren koples ut og inn ved hjelp av kontaktoren. Sikringene F1-3 dimensjoneres vanligvis som kortslutningsvern for det elektriske anlegget rundt motoren. Disse kan plasseres i selve tavlefeltet, eller i et eget fordelingskap. For enkelte termiske vern er det oppgitt en grense for hvor store disse sikringene kan være. Det termiske vernet fungerer som overbelastningsvern for motoren. Dette må stilles inn minst på den strømmen som motoren trekker ved full last. Innstillingen av dette vernet er bestemmende for dimensjoneringen av det elektriske anlegget rundt motoren. Sikkerhetsbryteren (S3) skal kunne kople ut selve motoren uavhengig av automatikken når det foregår servicearbeider på motoren eller på maskinen. Slike brytere skal kunne låses med egen hengelås.

STYRESTRØMKRETSEN. Styrestrømmen koples normalt opp med nullspenningsutløsning. Det innebærer at man benytter impulsbrytere til stoppknapp (S1) og til startknapp (S2). I tillegg inneholder kretsen en holdekontakt som hentes fra kontaktoren. Alle bryterne i skjemaet tegnes alltid slik som disse ligger når de ikke er aktivert. Det er vanlig at bryterne og eventuelle signallamper blir plassert i en egen boks som befinner seg utenfor selve tavlefeltet. Mellom tavlefeltet og boksen legges det opp en kabel. Det benyttes en rekkeklemme for hver av ledningene der denne kabelen går ut fra tavla. Følger man den stiplede linja på denne tegningen ser man at det er behov for fire ledninger i kabelen mellom tavlefeltet og boksen.