PLS- PROGRAMERING

INNHOLDSFORTEGNELSE

DEL 1.

BRUK AV HÅNDPROGRAMMERER.

1. SLETTEPROSSEDYRE

2. OG-FUNKSJON

FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE		LADDER
	LD	X0
	AND	X1
	ANI	X2
	OUT	Y1
	END
Fyll ut diagrammet når du prøver programmet:

3. ELLER-FUNKSJON

FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE		LADDER
	LD	X0
	OR	X1
	ORI	X2
	OUT	Y1
	END
Fyll ut diagrammet når du prøver programmet:

4. BRUK AV MERKER. ( FLAGG.)

FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE		LADDERDIAGRAM
	LD	X0
	AND	X1
	OUT	M1
	LD	X2
	ANI	X5
	OUT	M2
	LD	M1
	OR	M2
	OUT	Y1
	END
Fyll ut diagrammet når du prøver programmet:

OPPGAVE 4 B BRUK AV MERKER.

Lag et program som kan realisere følgende kopling, og tegn koplinga som laderdiagram.

	Adr	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

5. BRUK AV ANB ( OG BLOKK ) OG ORB. ( ELLER BLOKK )

FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE		LADDERDIAGRAM
	LD	X0
	AND	X1
	LDI	X2
	LD	X3
	ANB
	ORB
	OUT	Y0
	END
Fyll ut diagrammet når du prøver programmet:

OPPGAVE 5B PROGRAMMERING VED Å LEGGE SAMMEN BLOKKER.

Realiser følgende kopling ved å bruke blokkfunksjonene.

	Adr	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

6. TIDSLEDD.

PLS-maskinen inneholder et antall ferdiglagde tidsfunksjoner. Tidsfunksjonene fungerer ved at de teller pulser av 1/10 sekunds varighet. Dersom du ber maskinen om å telle 30 slike pulser, lager du en forsinkelse på 3 sekunder.

Tidsleddene må programmeres som andre interne hjelpefunksjoner ( f. eks merker.) og disse kalles for T1, T2, T3 … o.s.v.

	LD	X1	Først settes betingelsen for at tidsleddet skal
	OUT	T1	Starte.
	K/H	20	Når tida er programmert, er tidsleddet klart.
	LD	T1	Siden kan man lage et program for hva
	OUT	Y2	tidsleddet skal gjøre.
	END

OPPGAVE 6B. PROGRAM MED BRUK AV TIDSLEDD.

Lag et program som kan realisere følgende kopling.

	Adr	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

7. BLINKFUNKSJON.

Lag programmet for blinkfunksjonen slik som det må være ut fra den kretsen som er beskrevet i ladderdiagrammet.

Add	Opp.	Term.	Ladder.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
0
1
2
3
4
5
6

Stryk ut den lampa som du ikke får til å blinke fra ladderdiagrammet, og fra programmet.

8. SEKVENS MED TIDS-STYRING.

	ADD	OPPER.	TERMINAL
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1

9. RS-VIPPE MED R-DOMMINANS

Se side 36 I ” HUSKELAPPEN. ”

	Add	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

OPPGAVE 9B. BRUK AV NC- KONTAKT SOM STOPPFUNKSJON FOR RS-VIPPA.

RS-VIPPA skal startes ved hjelp av bryter X1, og stoppes ved hjelp av bryter X3. Lag programmet, og fullfør tegningene på Funksjonsplanet, og på Kontaktplanet. ( LADDER.)

	Add	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

10. STYRING AV MOTOR MED RS-VIPPE.

	Add	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6

11. SEKVENS MED TIDS-STYRING.

Her skal du legge inn det programmet du har laget i oppgave nr 8 sammen med det programmet du har laget i oppgave nr 9.

	ADD	OPPER.	TERMINAL
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2

TELLER

Se side 37 i ”HUSKELAPPEN.”

	Grunnprogrammet for en teller er en ganske komplisert krets. Det er derfor normalt at tellerne framstår som en svart boks i programvaren.
	CNT =	Den inngangen som styrer det signalet som skal telles.
	n =	antallet som skal telles.
	Q =	Utgang som går høy når tellingen er oppfylt.
	R =	Resett - signalet stiller telleren tilbake til 0, slik at telleren kan brukes på nytt.

PLS-maskinen inneholder et bestemt antall tellere. ( Se manualen for den PLS- maskinen som du har. ) I oppgaven under skal du bruke teller nr 1. ( C1 )

Ved å benytte denne prosedyren lager du en teller som teller til 8. Du må trykke 8 ganger på X0 for at utgangen C1 skal gå på. Denne utgangen kan du tilbakestille ( Resette ) dersom du trykker på X1. Når telleren er resatt er den klargjort for ny telling.

12. PROGRAM FOR TELLER.

Utgang Y2 skal gå på ( til 1 ) når du har trykket 5 ganger på bryter X0. Før du kan begynne å telle på nytt må du resette telleren ved å trykke på bryter X1.

FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE			LADDER.
	Add	Opp.	Term.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7

PROGRAM Nr 1. STYRING AV MOTOR.

	FRAMDRIFT I OPPGAVEN	FUNKSJONSPLAN	INSTRUKSJONSLISTE
A	Programmet skal kjøre motoren slik at den sviver den vegen som kontaktor ( K1 ) trekker den. - Når du trykker på startknapp S3 skal motoren starte. - Når du trykker på stoppknappen ( S4 ) skal motoren stoppe. - For å oppnå at motoren skal få nullspenningsutløsning, skal du bruke tilbakemeldingen fra kontaktoren som holdekontakt i programmet. ( Se program nr 10 )

B	I fortsettelsen skal programmet lages slik at du får Lampe h1 til å lyse når motoren går. Når motoren stopper, skal lampa slukke. ( Den utgangen som styrer kontaktoren, kan også styre utgangen for lampa. )

C	I neste omgang skal du lage et program som kan styre et merke. Du bruker merke nr 10 ( M10 ) som utgang for denne modulen. - Merket skal gå på når du trykker på startknappen for motoren. - Merket skal gå av når du trykker på stoppknappen for motoren. ( Se program nr 9 b. )

D	Programmet skal inneholde et blink. Dette blinket skal lages slik at merke nr.0 ( M0 ) går hele tiden. Blinket skal være av i 0,5 sekunder, og på i 0,5 sekunder. ( Se program nr. 7. )

E

Du skal nå kople sammen de tre programmene som du har laget - I del A har du laget et program som starter og stopper motoren. ( K1 = ? ) - I del C har du laget et program som setter en RS-vippe når du betjener startknappen for motoren, og som resettes når du betjener stoppknappen for motoren. (M10.) - I del D har du fått M0 til å blinke. PROGRAM: Programmet skal få lampe h2 til å blinke dersom motoren stopper av andre grunner enn at du trykker på stoppknappen. !

PROGRAM nr. 2 ALARM UNDER OPPSTART.

Dersom en farlig maskin skal startes, er startprosedyren ofte forbundet med et lydsignal som skal varsle omgivelsene. I dette programmet skal du simulere start av en slik maskin. Når du trykker på startknappen skal et horn først ule i 3 sekunder. Deretter skal hornet koples av, og motoren skal starte som normalt. Når du betjener stoppknappen skal sekvensen avsluttes.

Bruk bryter S3 som startknapp for kretsen, og bryter S4 som stoppknapp. Legg merke til at S4 er invertert på bryteren før denne kommer onn på ”portene.” Hva betyr dette for den måten som du programmere den inn på.	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9

PROGRAM NR 3. DREIERETNINGSVENDER

Du skal lage et program for en dreierettingsvender. For å få dette til, bør du først lese det som står om dreieretsningsvenderen i oppslagboka di. Som utgangspunkt for programmet, skal du benytte det tradisjonelle strømveieskjemat som er vanlig for en slik kopling.

TIPS: 1. Når du studerer tegninga for den tavla du skal lage programmet på, vil du se at tre av disse bryterne er koplet inn i primærkontrollen. Derfor skal ikke disse bryterne være med i programmet ditt. Disse bryterne er markert i tegningen til venstre. 2. Marker alle komponentene i strømsveiskjemaet med de faktiske adressene som disse bryterne er koplet til på PLS - maskinen din. 3. Lag programmet for de to lampene først. ( Strømvei 3 og 4. ) 4. Bruk de utgangene som styrer lampene som startbetingelse for strømvei 4 og 6.

Lag programmet, og tegn de enkelte modulene på funksjonsplan, og som Laderdiagram.

Funksjonsplan.	Add	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0

PROGRAM nr. 4. MOTSTRØMBREMSE.

Det finnes forskjellige typer bremser som benyttes for elektriske motorer. Dersom det dreier seg om å få en maskin til å stoppe momentant, kan man for eksempel lage en motstrømsbremse. En slik bremse er bygget opp omkring en dreieretningsvender som kopler motoren i revers i så lang tid som maskinen trenger på å stoppe. Selve innstillingen av stopptiden justerer man når programmet prøves ut på den virkelige maskinen.

FUNKSJONSKJEMA.	FUNKSJONPLAN

Funksjonsplan.	Add	Opp.	Term.	Ladder.
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5
	6
	7
	8
	9
	0
	1
	2
	3
	4
	5

PROGRAM nr. 5 SEKVENS FOR AUTOMATISK KJØRING OG TØMMING AV VOGN.

En vogn skal pendle mellom to punkter. ( A og B. ) Vogna blir lesset opp av lastebiler i pkt. A. Når vogna er full sendes den til pkt. B ved at operatøren trykker på bryteren S. I pkt B blir vogna tømt av en sylinder. Deretter returnerer vogna til pkt. A hvor den kan fylles opp på nytt.

SEKVENS: Operatøren starter sekvensen ved å trykke på bryter S0. Hornet uler i 10 sekunder før vogna begynner å kjøre framover. Ved bryter S2 ( pkt. B ) skal vogna stoppe. Sylinderen kjører ut, og tømmer vogna. Denne styres av et tidsledd som slipper sylinderen tilbake etter 2 sekunder. Når vogna er tom, uler hornet på nytt i 10 sek, før vogna kjører tilbake til A for å parkere.

SIKKERHETSVURDERING:

Anlegget rundt vogna må inneholde sikkerhet for at sekvensen ikke kjører uten at operatøren har kontroll. Dersom det oppstår en feil skal maskinen helst stoppe. Det kan bli svært farlig dersom maskiner plutselig starter når en feil oppstår, eller dersom maskinen ikke lar seg stoppe på grunn av en feil. Derfor må alltid anleggbyggeren tenke på hva slags feil som kan oppstå, og på hva slags brytere som må benyttes til de forskjellige oppgavene. Det er flere aktuelle feil som kan skje i et slikt anlegg:

1.: Bryterne som gir signalene kan « klistre » seg.

2.: En bryter kan bli betjent av et fremmedelement.

3.: En ledning kan løsne under en skrue slik at vi får dårlig kontakt.

TENK SELV OVER ANDRE FEIL SOM KAN OPPSTÅ.

Sikkerhetsvurderingen handler bla. om å velge de riktige bryterne til de forskjellige oppgavene i prosessen.

	Hovedfunksjonen for bryteren er :		Jeg vil velge bryterfunksjon :
Den viktigske funksjonen til bryter S1 er	Stopp	Start	NO	NC
Den viktigske funksjonen til bryter S2 er	Stopp	Start	NO	NC
Den viktigske funksjonen til bryter S3 er	Stopp	Start	NO	NC

PROGRAM nr. 6 KVITERING, OG AVSTILLING AV ALARM

Dersom det oppstår en feil i en maskin, vil giveren gi signal til alarmkretsen. Dette skal føre til at hornet begynner å ule. Hornet vil ule til operatøren blir klar over feilen. Han kan stoppe lyden ved å trykke på kvitteringsknappen. Når han gjør dette tier hornet, samtidig som signallampa begynner å lyse. Signallampa skal lyse så lenge reparatøren arbeider for å finne feilen i maskinen. Når feilen er rettet, trykker han på avstillingsknappen. Da slukker lampa, og alarmkretsen er klar til å overvåke maskinen på nytt. Alarmen skal ikke stille seg av dersom feilen forsvinner av seg selv når alarmen går.