TERMISKE VERN
.	Det Termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to metallene bøye seg når de blir varmet opp. Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille mellom to grenser på en justeringsskrue som befinner seg på vernet.
Et termiske vern er godt egnet til å håndtere de store startstrømmene for motorer. Derfor kalles det ofte for motorvern. Tradisjonelt har slike vern vert benyttet i mange år som overbelastningssikringer i elektriske anlegg omkring motorer. Først var de ment for å skaffe fram en svært treg sikring som kunne håndtere motorenes startstrøm uten at ledningsanlegget behøvde å dimensjoneres så grovt. Så valgte man smeltesikringer, eller elektromekaniske vern i tillegg, for å håndtere de kortslutningsstrømmene som kunne oppstå i anlegget.
		I kontaktoranlegg er det vanlig å benytte termiske vern som beskyttelse mot overbelastningstrøm, og smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning. De ledningene som monteres inn i anlegget, dimensjoneres i forhold til den verdien som det termiske vernet er stillet på. Siden velger man et sett med smeltesikringer som kan håndtere den kortslutningstrømmen som kan forekomme. Sikringene må kunne ta seg av energien i en kortslutning, uten at ledningsanlegget og apparatene omkring motoren tar skade av den. Det termiske vernet har følerne sine plassert i hovedstrømmen for motoren. Når vernet kopler, skjer dette ved at en kontakt i styrestrømkretsen blir åpnet.