| 
   TERMISKE VERN  | 
 ||
| 
   
 .   | 
  
   Det Termiske vernet er basert på et bimetall som bøyer seg
  når dette blir varmt. Bimetallet er satt sammen av to forskjellige metaller
  som utvider seg forskjellig dersom temperaturen i dem øker. Derfor vil de to
  metallene bøye seg når de blir varmet opp.  Når vi setter strøm på viklingen rundt bimetallet, vil
  dette bli så varmt som strømmen legger opp til at det skal bli. Bimetallet
  vil bøye seg mot utløseren så langt som temperaturen bringer det Vernet kopler ut når temperaturen blir så høy at
  bimetallet treffer utløseren. Dette treffpunktet kan man normalt stille
  mellom to grenser på en justeringsskrue som befinner seg på vernet.  | 
 |
| 
   
  | 
  
   
  | 
 |
| 
   Et termiske vern er godt egnet
  til å håndtere de store startstrømmene for motorer. Derfor kalles det ofte
  for motorvern. Tradisjonelt har slike vern vert benyttet i mange år som
  overbelastningssikringer i elektriske anlegg omkring motorer. Først var de
  ment for å skaffe fram en svært treg sikring som kunne håndtere motorenes startstrøm
  uten at ledningsanlegget behøvde å dimensjoneres så grovt. Så valgte man smeltesikringer, eller elektromekaniske vern
  i tillegg, for å håndtere de kortslutningsstrømmene som kunne oppstå i
  anlegget.  | 
 ||
| 
   
  | 
  
   I kontaktoranlegg er det vanlig å benytte termiske vern
  som beskyttelse mot overbelastningstrøm, og
  smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning. De ledningene som monteres
  inn i anlegget, dimensjoneres i forhold til den verdien som det termiske
  vernet er stillet på. Siden velger man et sett med smeltesikringer som kan
  håndtere den kortslutningstrømmen som kan forekomme.  Sikringene må kunne ta seg av energien i en kortslutning,
  uten at ledningsanlegget og apparatene omkring motoren tar skade av den.  Det termiske vernet har følerne sine plassert i
  hovedstrømmen for motoren.  Når vernet
  kopler, skjer dette ved at en kontakt i styrestrømkretsen blir åpnet.  | 
 |