FORSKRIFTER OG NORMER.

 

 

FORSKRIFTENE til tilsynsloven blir laget av elektrisitetstilsynet. Gjennom forskriftene legges det retningslinjer for hvordan loven skal følges. Når man bryter forskriftene, så bryter man også loven, og man kan straffes for lovbrudd slik som loven forutsetter. Strafferammene for tilsynsloven fastsettes i lovens § 14 for den som bryter loven, og for den som medvirker til lovbrudd.

 

De forskriftene som gjelder for elektriske anlegg er samlet i en bokserie som kan kjøpes fra Produkt og Elektrisitetstilsynet.  Ellers kan dette lastes ned fra LOVDATA. no.  Da bør man være klar over at alle bestemmelser vedrørende lovverket for utdanning og utøvelse av elektrofaget er underlagt KOMMUNALDEPARTEMENTET.

 

 

 

PUBLIKASJON

KODE

1

Forskrift om kvalifikasjoner av elektrofagfolk m/veiledning

FFU

2

Forskrift om sikkerhet ved arbeide i og drift av lavspenningsanlegg m/veiledning.

FSL

3

Forskrift om sikkerhet ved arbeide i og drift av høyspenningsanlegg m/veiledning.

FSH

4

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg  m/veiledning.

FEL

5

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg

FEA-F

6

Forskrift om elektrisk utstyr.

FEU

7

Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr.

FEMU

8

Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område.

FUSE

9

Forskrifter for elektriske anlegg, maritime installasjoner

FEA-M

 

 

Gjennom grunnkurs på elektrofag skal du bli kjent med  FFU,  FSL og  FEL

 

 

Samtidig som Produkt og elektrisitetstilsynet arbeider med å oppdatere forskriftene i forhold til den tekniske utviklinga i faget, deltar de også i et arbeide for å få til en internasjonal enighet om hvordan elektriske anlegg og apparater skal bygges og dokumenteres. Dette arbeidet konkretiseres i forskjellige bøker og tabeller som utgis av NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITÉ. Denne komiteen kalles for NEK, og den lager, eller velger ut regler for hvordan arbeidet på elektriske anlegg bør utføres. Slike  regler kalles for normer.

 

 

 

 

 

NORMENE peker på hvordan elektriske anlegg og apparater kan tegnes, og hvordan de kan bygges. Ved å utarbeide normer, håper det internasjonale samfunnet på en gang å komme fram til en felles måte å gjøre de grunnleggende tingene på, slik at fagarbeidere forstår hverandres arbeide over landegrensene. Dette kan f. eks være viktig for produksjonsmaskiner som skal selges, og  transporteres over grensene. Eller for fagarbeidere som får oppdrag i flere forskjellige land.

 

Selv om normene blir internasjonale, er det likevel visse ting som må tilpasses de lokale behovene i det landet hvor anlegget skal benyttes. Behovene til de elektriske installasjonene i bygninger vil  f.eks. variere noe fra land til land. En elektrisk installasjon fra et bolighus i Kenya, ville sannsynligvis ha ført til en brann om huset ble flyttet til Norge på en normal vinterdag. Mange av de internasjonale normene blir derfor tilpasset Norske forhold. Denne tilpassingen foregår i Norges elektrotekniske komité. (NEK.)

 

Normene er ikke bindende. En norm kan man velge å følge, eller man kan velge en bedre løsning enn den som normen foreslår.  Men for en bedrifts internkontrollsystem er det enkelt å henvise til en konkret norm i forbindelse med planlegging, utbygging, eller vedlikeholdsrutiner av elektriske anlegg. I produksjonsprosesser og installasjoner kan det ofte være enklere å lage egne regler.

 

Det finnes mange normer, og disse beskriver de fleste aktuelle ting. Det finnes normer for hvordan en bryter bør tegnes, for hvordan et jordingsanlegg bør bygges, for hvordan ledninger bør legges, for hvor mye strøm man bør ha i ledninger, og for mange andre ting. De to mest sentrale norske normsamlingene for elektriske lavspenningsanlegg, er:

 

NEK 400

Normer for de fleste forhold som angår bygging og prosjektering av elektriske anlegg.

NEK 144

Normer for elektrotekniske skjemasymboler.